Finansiering og distrahering

Bøker og formler ligger strødd utover bordet forran meg. Penner i ulike farger, linjaler og kalkulator. Stort skrift på hvite ark, røde streker som forklarer og piler overalt. Selv om jeg har regnet ut hva Jensen vil motta hvert år til han er 77 hvis renten er på 8% per år er det ingenting som setter seg. De samme oppgavene får ulike svar for hver gang de regnes. Kalkulatoren gjør alt annet enn å samarbeide og gir ulike svar på tross av at jeg slår inn akkurat det samme som gangen før.

I det jeg er i ferd med å legge meg ned og gi opp ringer telefonen.
- Har du sett boblevesten min?
Samtalen var om alt og ingenting. Likevel gjør det underverker å ha noe annet å tenke på i noen minutter. Livsgnisten er tilbake. Pågangsmotet nesten tilstedeværende. Om to dager er det over. Da er det bare en eksamen igjen. Om halvannet døgn begynner den. Hadde eksamensangsten bare være større hadde jeg nok klart å tvinge meg selv til å gjøre enda mer. Den gjevne jobbingen i løpet av semesteret føles meningsløs. Hvorfor er det ingenting som fester seg?

En ting er iallefall sikkert, en master i finans blir aldri noe alternativ..