Det er rart hvordan tilfeldigheter avgjør hvem som får leve og hvem som ikke får det. Hvordan det at vi somlet i noen sekunder gjorde at vi bare ble tilskuere, og ikke en del av det som skjedde. Ti sekunder før vi kom dit smalt de sammen. Personbilen og lastebilen. De dro med seg flere andre personbiler. Det tok ti minutter før den første sykebilen kom. Så kom det flere av dem, og både brannbiler og politibiler. De suste forbi, og et øyeblikk var jeg redd de skulle ende opp som en del av ulykken de og. Ulykken som hadde skjedd 50 meter fra der vi satt på bussen. I flere timer ventet vi på at veien skulle ryddes. Så fikk vi beskjed om at den døde mannen i personbilen fortsatt ikke hadde blitt hentet ut. Folk maste om tiden. Og 50 meter unna hadde en mann mistet livet. Det er rart hvor lite et liv kan bety dersom personens død ikke passer inn i ens egen timeplan..
Tenk om bussen hadde vært der ti sekunder tidligere..
den felkonstruerade kakburken / the malfunctioning biscuit jar
-
Ha! Jag har sagt det förut och jag säger det igen – hur tusan skulle jag
klara mig utan fyra knäppa hundar som får mig att le och skratta varje dag?
- I’ve...
15 timer siden

0 kommentarer:
Legg inn en kommentar